Litt om Aalto

Aalto hadd en periode litt tilier korr han syns youtube va et snodi fenomen: 

Den her videoen e fra i dag. Som du sjer, strålende sol, men det du kanskje ikke sjer, e den dumdristige føggeln på plena te naboen, som antageligvis ikke trudd at hunden skull klar å kom sæ over gelenderet.. men...

19 daga te fløtting, 26, 32 å 50 daga te eksamen!

No e d mang nedtellinga på gang. Det e altså: 

19 daga te æ ska fløtt fra indre troms 

26 daga te skriftlig eksamen i spesped 

32 daga te muntlig eksamen på mastern  

50 daga te muntlig i spesped 

Det e vel kanskje itj nå overraskels at æ glede mæ mest te det som skjer om 19 daga. Frank har ordna masse i dag, blant anna at vi kan få ta over huset den 20. mai istede for den 1.juni, sånn at n frank kan få nån daga i huset før han reise te Afganistan den 26. mai. 

Det ska bli fantastisk å endelig fløtt inn i et hus korr æ veit at vi ska vårrå, et hus som ikke e enda en sånn midlertidig heim, som vi begge har budd i så mang gang. Æ glede mæ te å samle sammen flyttelasset som e spredd både te morfar å te mamma, å ha all tinger min på ein plass. 

Æ ska å legg ut leiligheten min for salg no, vente bærre på at meglern ska få gjort det han må gjør. Så hvis nån e på jakt etter en fancy leilighet på Buran i Trondheim, så e det bærre å ta kontakt. 

Ellers burde det vårrå tia for å kom igang me lesinga te dem her eksamenan som står i kø. Mang daga kjæms te å gå bort, blant anna fordi æ ska te trøndelag på sykehuset en snartur om 2 daga, å sjølsagt kjæms fløtting å pakking te å ta litt tid å. Heldigvis har æ en hjelpsom far somkjæm oppover nån daga før fløttebilen kjæm for å hjelp oss me å pakk sammen alt, sånn at æ kan få litt meir tid te å lesa. I tillegg har Frank årna så vi slæpp å vask ut. Herlig!

Sykehusbesøket e æ spent på. Æ ska te en ny revmatolog, å æ håpe at turen ska resulter i at æ får prøv biologisk medisin. Det e itj å stekk under en stol at æ har hatt en tøff vinter å vår fysisk sjett, så æ håpe at det ska gå an å få prøv ei anna behandlig. Høre stadig vekk om folk som har blitt satt på biologisk medisin som har "fått et nytt liv", så æ krysse fingran å håpe på mirakuløse utslag.

Hei og hopp, sol e topp!

Nytt hus, flytting og eksamen

Frank har kjøpt hus, å vi har no bestemt oss for at vi ska fløtt fra indre troms om 20 daga. Plutselig kom avreise så brått på, æ hadd jo egentli ikke tenkt å fløtt før i slutten av juni, etter at æ hadd gjort ferdi all eksamenan som æ har foran mæ.  No bli det altså fløtting den 15.mai, skriftlig eksamen den 22.mai, utstillingsåpning den 25.mai, muntlig eksamen for mastern den 28.mai, å enda en muntlig den 15.juni. Med andre ord, en heftig måned!

Å så vil min kjære at huset ska vårrå kvitt. Veldi greitt ferr han å sei, ettersom han ska vårrå i Afganistan heile sommern.. kæm e det som må mal huset da tru? det vart vel mæ det da kanskje.

Men det ska bli godt å flytt tebake te Trøndelag, å våttå at vi faktisk ska bu i samme hus leng. Så kan æ endelig sammel all tingern min på ein plass, istede for å ha flyttelass både her å der. Plutselig vart vi veldi etablert. Litt herlig å :) 

Vår i vinterland

I helgen ble det ikke gjort noe særlig foran datamaskinen, da det var strålende vær, og jeg og min kjære satt til og med på verandaen på våre to hagestoler og prøvde å bli brun i fjeset. Alt i alt var det en strålende lørdag! Jeg fikk også en master-gave av Franken min, en trådløs mighty mouse til macen, som jeg hadde ønsket meg :D

Så kom søndagen. Vårstemningen tok brått slutt, og vinter nummer fire, eller er det nummer fem, slo til for fullt, med full snøstorm. I dag snør det fremdeles, og vi har i løpet av de siste dagene fått 15 cm nysnø som ser ut til å bli liggende. Sjelden har vel skuffelsen vært større.

I morgen skal jeg en snartur til Oslo for å planlegge masterutstilling, satser på mer vårlig stemning der! 

Ellers er hodet fremdeles litt disfunksjonelt, har ikke helt kommet over skrivemodus, og i mangel på oppgaven å skrive på, går jeg mest å surrer dagen lang. Har fått lest noen få sider av spesialpedagogikkpensum, men ikke så veldig mye. Ganske lite egentlig... jaja.

å ja forresten...

Når jeg kom til trykkeriet funket ikke minnepennen, og jeg trodde jeg skulle besvime. Heldigvis fungerte cdn. Det neste som skjedde var som fryktet; trykkeriet hadde bare grusomme innbindlingsalternativer, trykken ble dårlig, og masteroppgaven ble faktisk seende ut som en kommuneblekke fra helvete. Men men, gjort er gjort, håper sensor er mer opptatt av innhold enn av utseende... 

Så rart det ble!

I dag er det 2 dager siden jeg leverte masteroppgaven, en lettelse og befrielse av de sjeldne!

En kan si mye bra om data og internett og alt elekstronisk, men ingenting kan erstatte tryggheten av papir. Jeg har sjelden sovet bedre, enn etter jeg fikk trykt oppgaven og fikk den levert i 10 ekspemplar i papir. Når man har det på papir så er det så håndfast og ikke komer det plutselig bort i det store cyberspace, eller blir på mystisk vis endret eller slettet. Man må tross alt finne frem fyrstikkene og tenne på, om det skal skje noe riktig ille med papiret. 

Så nå som det er gjort, og jeg også har levert mitt bidrag til gruppeoppgaven i spesialpedagogikk, finner jeg meg selv fremdeles sittende foran dataskjermen, uten å egentlig ha noe å gjøre... En merkelig følelse. Hva skal jeg finne på nå?? 

... skal begynne med å vaske klær.

Feeerdiiii!!!

I mårrå ska oppgaven i trykken, å i dag e æ ferdi! Når æ tenke på at mårrådagen ikke kjæms t å bestå av stå opp, lag frokost, ta med frokosten foran datan å så bynn me oppgaven, så krible det faktisk litt i magen! Æ kan itj helt tru at æ e ferdi, men samtidig e det me skrekkblanda fryd æ sjer på minnepenna å cdn som ligg klar te i mårrå.

Største skrekken no e at æ kjæm te trykkeriet i mårrå (som ligg 10 mil fra der æ bur), å hverken cdn, minnepenna eller vedlegget æ har sendt te mæ sjøl på mail vil åpne sæ, sånn at æ ikke får trykt oppgaven.

Skrekk nummer to e at når æ endelig får trykt den så sjer trykken av bildan helt skrekkelig ut, eller at dem bærre har råstygge innbindingsalternativ, sånn at oppgaven min bli sjåanes ut som et kommunedokument fra helvete. 

Med andre ord, det e fremdeles my som kan gå gæli, men æ krysse fingran å håpe at det går bra!

Når æ har levert ska æ unn mæ en halv dag fri, før æ må bynn på gruppeoppgaven i spesialpedagogikk som må vårrå klar te fredagen. Deretter må æ bynn å lesa te muntlig og skriftlig eksamen i det samme faget, samt forbered utstilling i Rådhuset i Oslo (hjelp!!) å muntli eksamen med masteroppgaven å... 

Med andre ord, det har bærre så vidt begynt!!

ny dag, nye idea...

I dag e d 3 daga t innlevering å to daga te oppgaven ska trykkes ut i 10 eksemplara. Hadd som mål for dagen å lesa gjennom lefsa, men har desverre kun lest forordet og sammendraget. Trur itj d bli så my meir heller! Kanskje i mårrå, i og med at d da e siste sjans. 

Ellers har dagen bestått av turgåing, sitti i sofan, surfa på nettet, sjett på tv å sitti i sofan. 

Æ har tenkt litt på at æ har lyst t å prøv silketrykk, å sitti å lest litt i ei bok å surfa på nettet. Har kommi fram te at d må en del plass å utstyr t, så d får bli etter man har fløtta fra gropa i troms å ut i verden.  

Lottotrekninga av dem 20 millinan æ ønska mæ i går endt uten hell. Ingen fra Hamar ringt, så man må vel anta at nån annan fikk pengan. D va synd, da bli itj d nå fotografutdanning den her høsten heller. 

No trur æ kanskje æ ska gå ut å ta fram spaden å grev enda litt meir snø av verandan. D har verri et påskeprosjekt å finn fram verandan under snøen, så æ måke litt kvar dag. På den måten så kan æ kanskje sitt ut i sola å les spesped etter at æ har levert masteroppgaven :)

Tjollahopp!

master å eskalerte bivirkninger...

Nå begynner for innlevering å nærme seg med stormskritt, 3 dager til oppgaven skal i trykken og 4 dager til den skal leveres. Jeg tror jeg er ferdig, men har den følelsen av at jeg ikke burde være det, lik følelsen når man reiser til utlandet med en følelse av å ha glemt noe, og akkurat når det er for seint å dra hjem igjen oppdager man at man har glemt av passet. Har aldri glemt passet mitt, min ser for meg at det er sikkert slik det føles. 

Dette resulterer altså i noen pinefulle siste dager, jeg bekymrer meg for at jeg skal komme til trykkeriet og det er noe feil med formatet jeg har lagret oppgaven i, at minnepennen ikke virker, at cd-platen med oppgaven er ulesbar, eller at det rett og slett skjer en eller annen form for krise på trykkeriet som gjør at de ikke kan trykke oppgaven min. Å så er jeg selvfølgelig redd for å stryke. Eller at jeg plutselig ikke finner eksamenskontoret. 

Så sitter jeg foran datamaskinen og stirrer på oppgaven, ute av stand til å gjøre noe som helst og frykter at jeg kommer til å stryke.

Summa summarum går de siste dagene med på søvnløse netter, trøtte dager, kvalme, hodepine og tap av matlyst, samt vekttap. 

Gleder meg til å bli ferdig!!!

Om man bare kunne blitt lottomillionær...

I dag er det 8 dager igjen til masteroppgaven skal leveres. Jeg har i den anledning surfet på nettet, uten mål og mening, fordi jeg ikke har orket å jobbe effektivt med oppgaven. Det var slik jeg kom over nettsidene til et par fotofagskoler, som jeg har sittet å drømt om så mange ganger før... Den som bare hadde hatt råd til å studere et par år til... for ikke å nevne noen hundre tusen i skolepenger.

Så i dag har jeg bestemt meg; hvis jeg vinner 20 mill-premien i lotto i helga, skal jeg sannelig studere til fotograf også! Så nå er det bare å krysse fingrene og vente i spenning!

9 dager igjen...

Også i dag startet jeg dagen med å ta med meg hunden ut på tur. Strategien i dag var å gå så langt at hunden var utslitt når vi kom hjem, slik at jeg kunne få skrive i ro og fred resten av dagen. Dette resulterte i en gåtur på ca 1 mil, i nydelig, men kaldt vær! Når vi kom hjem var Aalto (hunden) sliten som planlagt, og sliten var jeg jammen jeg også. Så da gikk store deler av første dagen med på å slappe av og sose litt rundt, og når jeg begynte å føle meg klar til å begynne å skrive, våknet hunden til også! Typisk!

Ellers sitter man å flisespikker på oppgaven, begynner å bli spent på hvordan det skal ende, håper jeg hvertfall står! 9 dager igjen, nervøs men moden for å levere!

Skipp og hoi!

Påske, masterskriving og bivirkninger

Ja da va det påske, min kjære samboer har dratt hjem på påskeferie og her sitter jeg og hunden tilbake. Planen er å skrive ferdig masteroppgaven som skal leveres om 10 dager. 

Masterskrivingen har hatt sine virkninger på meg. Jeg har blitt usedvanlig sneversynt, og det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen er en eller annen del av masteroppgaven jeg må gjøre noe med. I tillegg har jeg blitt veldig bevisst på andre menneskers ordvalg, spesielt på tv, hvor man kan finne utallige dårlige formuleringer og ordvalg i alle slags sammenhenger. Føler jeg begynner å nærme meg fullverdig nerd...

Mer bekymringsfullt er det kanskje at kroppen jeg pleide å trene jevnlig for å holde ved like til en viss standar har lidd merkbart forfall. Datakroppen begynner å ta form; jeg er blitt smalere over skuldrene og breiere over rumpa, som skapt for å gro fast til kontorstolen.

Ikke hjelper det at min kjære, tynget av dårlig samvittighet for å reise fra meg i påsken kjøpte påskegodt til meg, hvilket resulterer i hyppige besøk av den store smågodt-posen og de 4 store sjokoladeplatene som ligger i hjørneskapet på kjøkkenet. 

Det er kommet til det punktet hvor jeg nå oppriktig gleder meg til å levere oppgaven, og forhåpentligvis klare å returnere til det vanlige livet igjen. Tror både jeg og hunden ser fram til å ha tid til lengre turer, oftere, for  ikke å nevne å sitte å glo på dataskjermen mange timer om dag. (Ja det gjelder hunden også...)